simenshverdag

my whole life is build up of avoiding negativ characeristics. like being called a tie, if you avoid the negative, then what`s left? the right. yes!yes?

I have meet a few fun loving girls, but mostly the females create themselves or are created as boring conformists. The killer frase from this weekend is " your going to little poland, what are you going to buy there?" 
but i guess it is a sign of the times, when for people there is just one doing and that`s shopping. that`s the only thing you can do. which is sad. consumer society, though a bit overrated.
all these eurotrash girls focus upon is shopping.
and when i wanted to go to hooters cause i seen it at tv and thinks it`S funny, no...., but going to the worst club and dancing to distorted r`n b while drinking out of test tube served from girls in bikini. that`S a whole different culturel capital.

har fått meg cornershop. den er halvfull av søtsaker. mm. en cookie hver dag. og ikke bare det. jeg har faen meg begynt å gå på kafe. cookie, te og pensum.  en egen independent kino hvor jeg får te i kjeramisk kopp med meg inn i salen. Jentene i canada og språket dems har kanskje ikke rukket å bli søte, men pene er det da noen som er. og canada er mer hockeygale en engelskmenn er fotballgale. har jeg virkelig ikke noe jeg synes er  interesant å si engang
 i dag. trett, har begynt å stå opp 8 hver dag. helt problemfritt. er det pgs nikotinstopp? kommer jeg til å legge på meg? tyggertyggis og spiser søtsaker hele tiden. kjenner fortsatt litt snuslust. nå står jeg på henda i nærmere 15 sekunder. syns film er best på kino. en diskurs er måten man snakker om et emne på.

jeg har alltid trukket meg vekk fra felleskapet. holdt meg distansert. Skillt meg ut for å skape meg selv. tatt avstand fra alt som blir sagt og gjort. vært en en til en person. nå savner jeg det forplktende felleskapet. alle kan forsvinne, jeg og, uten å måtte gjøre rede for seg. ingen krav kan bli satt. alle er sin egen lykkes smed. gå dit hvor du får mest igjen for innsatsen, i det korte løp.  ingen forpliktelser. for et kjærlighets og felleskaps søkende menneske, som vi alle er, handler det kun om å ha det beste produktet. oppfyller du ikke dine plikter som underholder, så er gresset grønnere på den andre siden. vi er mange som er sånn, i større og mindre grad. og er det ikke sånn det skal være. den beste og reneste meset fornuftige måten og fylle kvalitet og kvantitet i sin lykkes vom. problemet som jeg ser er at livskvalitet og gode relasjoner må modnes. man snakker om vennenne som den nye primærgruppen. men vennskap har desverre blitt konkuranse utsatt. hva da med familien? som nå mest har en formell funksjon. formelle møter som man er forpliktet til å delta på. man har ingen unnskyldning, hvertfall i min familie. min mor skjelte ut eldste bror da han ikke kunne delta på barnedåp. om dette var en generasjonseffekt, dvs at mor har gamle verdier, eller om disse båndene i familien fortsatt står så sterkt skal jeg ikke svare på. (rart å se hvordan jeg starter med en gryede tanke og ender ut i en floskel fordi jeg faktisk ikke vet hva jeg snakker om)
så hva er dette? er det mitt tilknytningsproblem og mine tårer eller en tendens, et utrykk for individualisme og en økonomisk profitt tenkning i livsfærer der de ikke hører noen plass hjemme. likegyldighet eller sjenase?
og så , er det min skyld. hele livet har jeg tatt på meg skylden for det meste som går galt. pappas død, mine manglende evner(hvordan jeg er), hver gang vi slapp inn et mål på fotballen, mine uklare tanker osv
jeg ser på jobben alle de narkomane som skylder ulykken på systemet. men jeg tror ikke på dem, det er din egen feil, det er opp til deg. dette samfunnet har gitt deg alle muligheter. det er bare å ta seg sammen. den mest populære politiske tenkeren i vår tid, john rawls, har skissert opp en politikk som skal veie opp for ulikheter i privililegier, bakgrunn, evner og tom innsats. alt er medfødt, ingenting er din egen feil. så nå hva vil skje når vi kommer dit at alle aber har blitt veiet opp for og sjanselikheten er reel. Alt vil være ditt ansvar, du kan ikke skylde på noen eller noe. tom uflaks er kalkulert vekk fra ligningen. din lykke = deg. du må måle deg opp mot alle, hele samfunnet er din referansegruppe. inget sted du hører hjemme, du må lage det selv. på mange måter er det helt fantastisk, du kan skape og forme din verden som du vil. men hvor skal du hente inspirasjon fra. du får høste som du sår, men forsikringsselskapet gir deg ingen erstaning for haglebyggene som vraket fortjenesten. så verden vil fortsette å være urettferdig, det er kanskje en god ting å ha i bakhodet, desverre er det bare ditt problem. vi er alle født alene og vi vil dø alene, men aldri har det vært så reelt som nå.
selvfølgelig setter jeg det på spissen, det er fortsatt masse fellesskap, hvertfall noe i mindre skala.
hvor vil jeg, jeg ønsker vel å skylde min tristesse på noen, men jeg har ingen rett. det beste rådet jeg kan få, er å ta meg sammen, men jeg vil ikke høre det. jeg vil ikke høre det. jeg ligger å gisper etter pusten i vannflaten på dypt vann og det er jeg som skal dra meg opp. hvem skulle ønske å ta i det, det betyr jo bare ansvar, man har da nok med seg selv.
og nå kan jeg kalles en hykler, ingen sammenfallende mellom ideologi og praxis.
er ideologien død, i politikken er den i stor grad erstattet av interesser(bare litt eksamenstrening), utopien er visst også død, det er et frykttelig spennende samfunn for en sosiolog å analysere. en tvetydig tid.
på den positive siden tror jeg at jeg vil komme meg opp og videre og kjenne livslysten og kåtskapen igjen som en positiv lyst og ikke kun som et ufylt behov. dvs sulten fordi jeg syns mat er godt og ikke fordi jeg ikke har spist på lenge. hadde blant annet en opplevlese her om dagen.
nok et assosiert innlegg der jeg aldri kom eksakt frem til poenget. takk også heia fellesskapet. hyggeligere med et stort skap der vi kan få plass til mange forskjelige hyggelige ting, en at alle har vært sitt skap som de lukker døren til når de går hjem. og angående avvikere som har det så mye bedre i byen en på landet der de blir pratet om, skaper vel også byen tusentalls av avvikere som ikke vil syns. så er det ikke neste oppgave for en såkaldt avikker og for de såkaldte andre og tørre å se hverandre i øynene. så slipper vi å kalle hverandre avvikere mer, vi kan f.x kalle hverandre medmennesker.

avreise fest i morgen. blir irritert på såkaldte venner som ikke vet om de kan komme, hvor gode venner er de egentlig. skal være borte i 6 mnd, forventer meg at jeg kan bli prioritert en lørdag. sårbar fest detta. nesten bare bekjente som kommer, alle vennene er opptatt. tror jeg har et rart forhold til venner. krever liksom ting av dem, blir skuffa osv..., kan virke som det har no med meg å gjøre.
hatt eksamen i dag. nå må jeg sove.

hadde mermoroverdi.

ønskeliste

-spraybokser(skal begynne å tagge, bevege meg i natten, skap emeg noen taggevenner),

-nye blomster
-tankegli på boks
-to ligg

hadde sex i natt, vel nesten, fikk ikke kuken opp, brukte mye energi på å ikke si at det alldri hadde hent meg før, så sa ikke det, bare lo, syntes det var fantastisk morsomt og litt kjedelig var det jo og, men det var fint likevel eller godt for meg i korttidsperspektivet, hvem klarer vel å leve med et langtidsperspektiv, tror også hun koste seg, det er viktig for ein mann det, nesten viktigere. lurte på hva som var grunnen, var nok at jeg var så full, tror det stressa ho litt, at hun ikke hadde no effekt var ho vel redd for, var bare deilig å være naken med en jente, en boost for åpning av anspenthet selvom øl også hjelper der, hva er vel ikke bedre en en fest for psyken der en bare gjør og sier akkuratsom det faller inn og ut,
i sted fikk jeg lyst til å spraye sykkelolje på alle syklene i bakgården, så når de sykler i morgen er trilleegenskapene umerkelig bedre, så sprayet fort over to tre sykler, crc heter sprayen, for invide en super universalspray,
romantikken i å være gal er mitt inerste ønske for selvfremføring,
skal begynneå abonere på ny tid
det alle ønsker med kjærligheten er å flyte på en sky hvor verden ikke eksiterer, sier alle for om jeg sier at det er jeg som ønsker det, så kan andre si: det tenker jo alle
et skattkammer, jeg ønsker å være et skattkammer uten forventninger om det, kun gode overraskelser, utopist, realist, og samtidig er jeg skeptiker, hvor ytterst komplexe vi mennesker er(igjen samme forhold)
og akkurat som gutter ikke kan slikke eller fingre fitte kan ikke jenter suge eller ronke kuk.
og hvorfor all denne sexen, den er allstedsværende, hvorfor kjempe imot med drømmer om autensitet(som er fullstendig reelle) hvorfor ikke side om side, kanskje det er bare jeg som ikke forstår at dette selvfølgelig er det integrerte paradigmet i unge mennesker sex og følelsesliv. vil tro det fortsatt fremprovoserer indre konflikter i en annen sted, hva vet jeg,
eksistensialisme vs essensialisme
sosiologi er interesant i så måte i få øye på hva kulturen vår gjør med vår attferd og tankesett. det er ikke hvorfor folk er lavere og høyere i klasse, eller hva vi skal gjøre med det(faller inn under politikk) men hva det gjør med menneskene å være i denne sosiale posisjonen de befinner seg i.og bare sitte å nytte kunnskapen og la det falle, for hva kan man gjøre, utover sitt eget liv som en ihugga eksistensialist kanskje ville sagt. og det er jo akk det vanskeligste, å forandre seg selv, mye lettere å forsøke å forandre andre selvom man går tomhendt og sliten hjem.
har jeg fortalt om parforholdseminarret jeg attenderte?
har jeg fortalt hvor mye lettere det er å være positiv i ettertanken?